2018: Big Dippers norske favorittplater
Og én svensk!
Sånne årsoppsummeringer er alltid vrient. Man skal destillere et års musikklytting, kjøping og forbruk ned til en overkommelig liste — attpåtil innen året er omme. I tillegg fordrer en slik oppsummering for oss i platebutikken at platene faktisk er mulig å skaffe til veie fysisk — for oss, til dere kunder. Her har vi samlet 14 norske favoritter og én svensk, i ingen spesiell rekkefølge.
Kjøp årets beste plater i vår nettbutikk.
Hilma Nikolaisen — Mjusic
Knallsterk oppfølger til Puzzler fra 2016. Her tar hun steget videre, og befester seg som en kompromissløs og unik låtskriver, musiker og produsent. Herlig rockeplate med Nikolaisens coolness strødd over hele.
Hubbabubbaklubb — Drømmen Drømmerne Drømmer
Mystiske legender i Oslos klubbmiljø slapp endelig debutplate. I tillegg til den ikoniske «Mopedbart» inneholder albumet hele 10 nye spor med eklektisk, innovativ og uberfet disko.
The Northern Belle — Blinding Blue Neon
Dagbladet skrev «Norsk country/americana i verdensklasse.» og Aftenposten trillet 6 på terningen og mente bandet overgikk alle forventninger. Og det etter at Stine Andreassen slapp plate med Silver Lining bare måneder før.
Karl Seglem — Nunatak
Nunatak er oppfølgeren til det kritikerroste og prisbelønte verket Som spor. Utgivelsen er karakteristisk, kraftfull og kompromissløs i et eget folkjazz-landskap utviklet gjennom mange år.
Psychic Arm — Octopus
Den kanskje mest hakesleppfremkallende og totale musikkopplevelsen 2018 har gitt oss så langt. Stikkord er Grace Jones, 80-talls Fleetwood Mac, NEU! og episk filmmusikk, alt i en lekker og unik innpakning.
Tempel — Tempel
På ekte Gino Valente-vis kokes store kjøttfylte stykker av metal, både tradisjonell, thrash og black sammen med slintrer av treffsikker hardcore, ROCK og melodisk teft. En fabelaktig plate.
Bendik Brænne — Benedictionary
På Benedictionary har Bendik Brænne gjort alt selv. Det du hører er Bendik, alene hjemme i stua si. Hans tre foregående album har alle blitt nominert til Spellemann i klassen country, og to av dem har vunnet.
Emilie Nicolas — Tranquille Emile
Emilie er både pop, R&B og elektronika — servert med jazzens følsomhet. I år kom hun endelig tilbake med full musikalsk kraft med plata Tranquille Emile. Albumet har herjet med kritikerne og er definitivt en av årets største norske utgivelser.
Needlepoint — The Diary of Robert Reverie
Needlepoint returnerte i år med en plate som er like bra eller muligens enda fetere enn den foregående Aimless Mary. Dette er sjangersprikende musikk (er det prog? jazzrock? psykedelisk pop?) skapt av utrolig dyktige musikere.
Frøkedal — How We Made It
Akkurat nå er hun vårt Teenage Fanclub, vår Amanda Bergman og vår Jim O’Rourke. Gjerne alle på en gang. Frøkedal er en briljant og perfekt slepen diamant, som har vært hemmelig lenge nok. Gitarbasert popmusikk, folkens!
Geir Sundstøl — Brødløs
Har du kjørt fra Halden, så har du kanskje passert skiltinga til Brødløs, som kanskje er Norges Paris, Texas, der Ry Cooder møter Ennio Morricone for pils og kaffe. Ambient møter country!
Hedvig Mollestad Trio — Smells Funny
Med trynesmeltende instrumentalmusikk som får både jazz- og rockfolk til å glise, leder Hedvig Mollestad trioen sin gjennom headbangende riff, grooves og soloer, men også i utforskende, jazza lydlandskap.
Kosmik Boogie Tribe — We’re Not Here to Fuck Spiders
Heseblesende øs-pøs fra begynnelse til slutt med bråkete vokal, heavy riffing, gnistrende solos, idiotiske refrenger og alt annet man liker. Som et Backstreet Girls for en ny generasjon — et band som lever musikken de spiller!
Lassen — Eventyrer
Sjelfull jazzmusikk fra Harald Lassen sammen med svært dyktige musikere med bakgrunn fra band som LABtrio, The Switch, Dr. Kay and His Interstellar Tone Scientists, med fler. Utrolig fint!
Second Sun — Eländes Elände
Svensk supergruppe. Her fins det spor av både NWOBHM og Fairport Convention-klingande folkrock, så vel som stramme krautrockgrooves og ein god dose progg frå dei svenske skogane.
