Jeg gleder meg ikke til julemusikk i år
Lei av sviskene som handelsstanden pumper ut av høyttalerne hver jul? Møt Nordpolen Musikklubb. Julemusikkens redning.
I senere år har det dukket opp noen rare, søte og fine julesingler fra den obskure etiketten Nordpolen Musikklubb. Én singel hver jul, og that’s it. Ingenting annet. Om du så har hørt deres første utgivelse, udødelige Sonja Bjønnes’ «Jeg gleder meg ikke til jul i år», så skjønner du at dette er noen platearkeologer det er verdt å ta en prat med. Så da gjordet vi det.
Hva er Nordpolen musikklubb og hvem står bak?
Nordpolen musikklubb er drevet av to entusiaster, Geir Henning Hopland og Jan Thomas Hasselgreen, som har DJ’et på mer enn én juletrefest, og som har kommet over mange godbiter som flere fortjener å få høre. Vi ønsker å piske opp julestemningen ved å gi ut en vinylsingel i 300 eksemplarer hvert år. Da vi startet labelen, bodde vi begge ved Nordpolen på Sandaker, derav navnet.
Hva har dere gitt ut hittil?
Vår første julepakke kom julen 2014, en uforglemmelig låt fra 1963: «Jeg gleder meg ikke til jul i år» med Sonja. «Dine lepper smaker jul» med Hvitmalt Gjerde kom ut året etter og i fjor kom Radka Toneffs «Julesang» på grønn vinyl.
Fortell om årets julesingel.
Geir Henning: Årets singel er av en artist vi har likt godt over lang tid, og vi er derfor svært begeistret over å gi ut EP’en Snowflakes med fire melodier av Sven Erik Libæk (internasjonalt mer kjent som Sven Libaek). Låtene på Snowflakes er «Snowflakes», «The Deep Warmth of You», «White Midnight» og «Skrivesperre Closing Titles». De tre første låtene er fra 1963 (ca.), den siste er fra 2011 og fra det uutgitte soundtracket til novellefilmen Skrivesperre.
Jan Thomas: Vi har begge vært fans av Libæk siden Lars Mørch Finborud ga ut Maiden Voyage: A Wide Selection of Grooves From Norway ‘66-’76, der han hadde med Libæks «Misty Canyon». Det var en åpenbaring! I årene som fulgte prøvde vi å få tak i mest mulig av Libæks musikk. I 2011 laget Geir Henning novellefilmen Skrivesperre og kunstneriske ambisjoner & om en hund som må bøte med livet på grunn av summen av de to, der Libæk komponerte filmmusikken. De to har holdt kontakten, og Libæk foreslo selv noen av sine låter som kunne passe til vår juleprofil.
Hvordan kommer dere over musikken og artistene dere gir ut? I enkelte tilfeller virker det jo fryktelig obskurt, mens i andre tilfeller, som med Radka Toneff er det overraskende at det ikke har blitt gitt ut tidligere.
Jan Thomas: «Jeg gleder meg ikke til jul i år» spilte jeg inn fra radio i 1991, uten å få med meg hvem som sang. Først mange år senere fikk jeg vite navnet på artisten, Sonja Bjønness, og rett før utgivelsen vår klarte jeg å få tak i Sonja selv. Radka Toneffs julelåt dukket opp i TV-programmet Flimra fra 1971, en regntung romjulsdag da jeg søkte på alt som hadde med jul å gjøre i NRKs nettspiller. Men vi er slett ikke fremmed for å utgi musikk fra samtiden, slik vi jo gjorde med Hvitmalt Gjerde.
Hvor kommer musikkentusiasmen og interessen for det skjulte og obskure fra?
Geir Henning: Jeg har alltid hørt mye på musikk og har blant annet jobbet i platebutikk på 80-tallet og var musikkjournalist i Lydverket på NRK. Og interessen for det alternative har alltid ligget i bunn.
Jan Thomas: Som mange platesamlere er vi vel en blanding av hobbyarkeologer og hobbydetektiver. Vi vil finne den oversette platen som gjør at musikkhistorien må skrives om — bitte litt i alle fall. Det er gøy å bruke tid på å finne info om artistene og omstendighetene rundt innspillingene, selv om det også kan være frustrerende. Det er kanskje ikke er så rart at mange musikere ikke husker hva de gjorde for 40–50 år siden. Men av og til treffer man en som har tatt vare på sin 7. sans fra det aktuelle året, og ting faller på plass.
Hvorfor julesingler?
Geir Henning: Jan Thomas hadde i mange år delt ut en 24-spors kassett, eller CD, som en slags julekalender, én julelåt for hver dag i adventstiden, til sine venner. Det var utrolig mye gøy og en del obskuriteter som jeg tenkte flere burde få mulighet til å høre. Jeg har alltid drømt om å ha et lite plateselskap, og dermed kom vi opp med å gi ut en julesingel hvert år.
Jan Thomas: Folk som samler på juleplater ser ut til å ha en ting til felles: de liker å dele oppdagelsene sine med andre. Så slik får man utløp for et visst formidlingsbehov. Det er også interessant at så mange hevder at de misliker julemusikk, fordi de forbinder det med sviskene som handelsstanden pumper ut av høyttalerne hver jul. De fleste artister gir ut julemusikk i en eller annen form i løpet av karrieren, og det er sant at mange av dem ikke klarer å frigjøre seg fra alle juleklisjeene. Men desto gladere blir man når noen klarer det. Man trenger neppe å høre noen croone «White Christmas» en gang til, men Esquivels helt fantastiske kokoversjon av samme låt får den til å virke helt fersk igjen.
Har Nordpolen musikklubb noen planer om å utvide virksomheten eller er dette en frekvens (én syvtommer i året) dere trives godt med?
Geir Henning: Vi er veldig fornøyd med å få til en utgivelse i året. Selv om det finnes mye bra musikk som vi kunne tenke oss å gi ut, har vi ikke noen umiddelbare planer om utvidelse. Det eneste vi har snakket om, er å lage en julesamleplate når vi har holdt på i ti år, samle alle singlene og litt andre ting på et album.
Har dere andre musikkrelaterte prosjekter på gang på si?
Geir Henning: Vi er noen ganger DJs og skal blant annet spille plater på Tilt 09.12. Det blir nok en og annen julelåt da. Og muligens spiller vi juleplater på Big Dipper i desember.
Nevn tidenes tre beste julesingler.
Geir Henning:
Sonja — «Jeg gleder meg ikke til jul i år»
Ryanbanden — «Synger julen inn»
David Bowie & Bing Crosby – «Peace On Earth/Little Drummer Boy».
Jan Thomas: Det hadde nok vært enklere å komme med en topp 50, men jeg får nøye meg med disse tre (og for anledningen utelukker jeg våre egne utgivelser):
1. Kitchen Orchester med Pål Jackman — «Jul (i sin helhet) på Jæren»
2. Claudine Longet — «I Don’t Intend to Spend Christmas Without You»
3. The Free Design — «Close Your Mouth (It’s Christmas)»
Og tidenes julealbum?
Geir Henning: Phil Spector — A Christmas Gift for You
Jan Thomas: De færreste artister har gjennomføringsevne nok til å lage et fullkomment julealbum. Derfor er singler det perfekte medium for julesanger. Eventuelt kan et samlealbum være løsningen, og et av de beste er A Christmas Record fra ZE Records. I 1981 ba de artistene sine om å bidra med en originalskrevet julesang hver, og i stallen hadde de artister som Suicide, Was (Not Was), Kid Creole &The Coconuts og The Waitresses, som alle ga sitt ytterste. En annen fantastisk samleplate er Merry Christmas med The Sonics, The Wailers og The Galaxies. Jeg håper hver jul at den skal nyutgis.
Jan Thomas: Ellers må jeg innrømme at jeg synes Phil Spectors juleplate er litt anmassende, og The Beach Boys’ bidrag til genren er noe preget av at det var deres sjette album på 15 måneder. Men skal jeg anbefale noen julealbum som er nær perfekte, vil jeg trekke frem de to juleplatene til Elvis Presley, The Ventures’ Christmas Album, Booker T. & The MG’s med In the Christmas Spirit, A Charlie Brown Christmas av Vince Guaraldi, Tinsel and Lights av Tracey Thorn og «Holidayland» av The Polyphonic Spree.
Årets «julepakke» fra Nordpolen Musikklubb er altså Sven Erik Libæks Snowflakes, som slippes 30. november og kan bestilles her.
Skrevet av Eivind Eide Skaufjord
