Norsk barsk metal
Black Debbath om Norges barskeste metal-plater og barske øyeblikk som har gjort inntrykk.
Black Debbath, Norges mest informative og overkvalifiserte band — også kjent som Norges Deep Purple — har nå laget sin hardeste plate hittil. Om ting som er barskt. Som pils, for eksempel, og ting som er mindre barskt. Som Politikk og Monarki. Om du lurer på hva annet de aktive guttene i Black Debbath synes er barskt, så les videre.
Norsk Barsk Metal slippes 26. oktober og samme dag spiller gutta på Big Dipper (17:00!). Plata bestiller du her. I november legger bandet ut på en landsdekkende turné.
De fleste vil kanskje huske at det for ca 15 år siden var en del murring om at Black Debbath burde bli «seriøse» (les: alvorlige), fordi de tross alt laget den feteste rocken i landet og dermed burde ha gode muligheter hos «seriøse» (les: selvhøytidelige) tungrockfans. Heldigvis ser det nå ut til at vinden blåser i en annen retning og rockmeteorologene melder at det faktisk er lov å ha det skikkelig kult. Vi vil ha hele Black Debbath, og ikke en kastrert variant uten humoristisk brodd.
Vi stilte medlemmene i Black Debbath to enkle spørsmål:
- Hva er det BARSKESTE du har sett/hørt?
- Hva er den barkeste norske metal-plata?
Ole Petter Andreassen
- Det tøffeste jeg har sett må ha vært Pantera da de varmet opp for Megadeth på Sentrum Scene i ‘92. Mustaine hadde ikke en sjanse der stakkars.
- Den barskeste norske metalen jeg vet om er Immortals mesterverk Sons of Northern Darkness. Akkurat når jeg ikke skjønner en dritt lenger og har lyst til å skru av, tryller de frem noen flotte trash-riff som holder hodetelefonene på hodet noen mil til.
Lars Lønning
- Det barskeste jeg har hørt om på lenge er en podcast som omhandler «hardhausene» innen norsk idrettshistorie. Det er forfatter Thor Gotaas som intervjues av Kristopher Schau i pod-serien Rekommandert. I denne episoden tar de for seg de helt koko barske folka som gikk femmila på hjemmelagde treski etter først å ha jobbet med tømmer i skauen og så gått milevis gjennom skauen for å stille til start. Man blir spesielt glad i Josef Hælvete.
- Blood Tsunami — Grave Condition. Disse gutta er virkelig barske, så barske som dem kommer! Skumle og farlige også. Og onde! Og grimme! Og det barskeste av alt er at lager de real, rå og rett fram thrash-metal med mye homage til gamle storheter innen sjangeren. Favorittlåt: «Gargoyle». For ei låt!
Egil Hegerberg
«Man trenger ikke føle smerte hvis man ikke vil.» — Michael Krohn.
- Det barskeste rockeøyeblikket jeg kan huske var fra en Raga Rockers-konsert som ble sendt på en slags TVNorge-forløper på seint 80-tall. Opptaket var fra en Bellona-konsert på Rockefeller fra rundt Varme Dager-tida, tror jeg, og Michael dreiv og slang seg i bakken med dødsforakt under framføringen av «Knoklene». Det så ekstremt vilt og ukontrollert ut og enten i løpet av sangen eller etterpå kom han med ovenstående udødelige utsagn, noe jeg tok til meg som en slags sannhet (på boks). I årene som fulgte kopierte jeg atferden hans under live-framføringen av sangen «Krise» med Gartnerlosjen, noe som med tiden medførte både indre blødninger og måneder på krykker, men mens det sto på hadde han stort sett rett. Til slutt brøt dessverre viljen sammen og så ble det jævla vondt allikevel.
- Den barskeste norske plata for tida synes jeg er Misanthropical House med The Good The Bad and The Zugly. De har videreført arven fra Turboneger på en mer faenivoldsk måte enn turbo har klart selv, synes jeg. Det er vittig, fengende, rabiat og jævla barskt.
Aslag Guttormsgaard
- Noe av det barskeste jeg har sett var da jeg i min pure ungdom så So Much Hate på Rockefeller og vokalisten kom på scenen med oppnedkors tattovert i panna. Dette var før tattoo kunne fjernes med laser og lenge før tattoos var blitt like hipt som moteklær fra Hennes og Mauritz.
- Det barskeste norske metal-albumet jeg vet om er Haust med Ride the Relapse. Vilt, barskt og alternativt og egentlig ikke metal i det hele tatt.
Norsk Barsk Metal slippes 26. oktober. Samme dag spiller Black Debbath på Big Dipper.
