Q2 2018: Ekstremt sterk musikkvår
Denne gangen klarte vi ikke å begrense oss. Her er en hel drøss med plater vi gleder oss til.
Vi skriver april og har allerede lagt en haug med sterke utgivelser bak oss. Påsken er jo som kjent en tid for ettertanke og vi har brukt høytiden på å titte fremover. Våren er tradisjonelt en sterk tid for plateutgivelser, men du slette tid, de neste månedene later til å levere usedvanlig sterkt. Og dette er kun de utgivelsene vi har plukka opp på vår radar. Det dukker alltid opp mye mer når tiden nærmer seg.
06.04. Death By Unga Bunga — So Far So Good So Cool
Norges mest rockete gutter om dagen. Fengende, skamløs og punka power-pop med store riff og større hooks. Bandet rapper litt her og der fra alt som er kult i rockhistorien, men er likevel seg selv 110%.
06.04. Roger Græsberg & Foreningen — Trøst
Vi ønsker oss: Flere heste-albumcover i norsk musikk! Og flere norskspråklige countrysangere av Græsbergs kaliber. Produktiv type fra Finnskogen med finurlige tekster og solid backing av Foreningen.
06.04. Unknown Mortal Orchestra — Sex & Food
Tidsriktig forsamling fra New Zealand med sjangersprikende indie som nikker til psykedelia, R&B og garage. Slo for alvor gjennom med plata II som blant annet sikret dem booking til Øya-festivalen.
06.04. Sloan — 12
Underkjente popgenier som har holdt på i 25+ år og ikke ser ut til å senke nivået med det første. Selv skulle de sikkert ønsket å øke publikumsmassen, så på vegne av Sloan, sjekk ut plata!
13.04. John Prine — Tree of Forgiveness
Gudbenådet låtskriver — en såkalt låtskrivernes… Og sjekk det coveret da. Her skjønner man at det menes alvor. Kan også nevne at det er første plate med kun nytt materiale på 13 år fra Prine og at plata er produsert av ingen ringere enn Dave Cobb.
13.04. Laura Veirs — The Lookout
Folky singer-songwriter som i tillegg til egne kritikerroste album var en del av trioen Case/Lang/Veirs. Spesielt forrige soloplate, Warp & Weft, var en real højdare.
13.04. Mouse on Mars — Dimensional People
Og nittitallet var ikke over, i følge enkelte på bruket her. Kritikerrost tysk elektronisk musikk i monitor.
20.04. Joshua Hedley — Mr. Jukebox
Allsidig felespiller som har turnert med folk som Jonny Fritz og Justin Townes Earle, samt også jobbet med rapperen Yelawolf. Nå er han signet til Jack Whites Third Man Records, og kjører full old school countrystil.
27.04. Dean Ween — Rock 2
Jubelen sto i taket i sjappa da Dean Ween — kjent fra…Ween — snek ut The Deaner Album i 2016. Oppfølgeren er allerede ute i strømmetjenestene, men slippes på LP i slutten av april.
04.05. Kacey Musgraves — Golden Hour
Plata er allerede ute, og den er fantastisk, men vi må vente på vinylutgaven. Texaneren beveger seg vekk fra country, men ivaretar egen identitet og snert i låtskrivingen. Knallplate.
04.05. Cut Worms — Hollow Ground
Enmannsprosjekt til følsom Brooklyn-type. Retro-vibber med nikk til Beatles, Beach Boys, San Francisco og 90-talls jangle. Spilte på by:Larm, så er antagelig tålelig hipp.
04.05. Tusmørke — Fjernsyn i farver
Det virker som det er vanskelig å skrive en oppsummering om noe som helst i dette magasinet uten at Tusmørke finner en måte å bli med i selskapet på. Etter suksessen med barneplata Bydyra er den produktive progfolk-gjengen tilbake med et konseptalbum om lys, tid og virkelighet.
04.05. Leon Bridges — Good Thing
Retro-soul som utretter det de fleste andre retro-soul-artister ikke makter. Felles for de fleste er smakfull og tidsriktig instrumentering, men Bridges har faktisk gode låter. Og det låter ikke pastisjete eller påtatt gammeldags — bare lekkert.
04.05. Jon Hopkins — Singularity
Immunity fra 2013 var fantastisk og det samme var Øya-konserten året etter. Hypnotisk elektronika og ambient fra fyr som har jobba med Brian Eno, Bonobo og Imogen Heap.
04.05. Malin Pettersen — References Pt. 1
Malin, kjent fra Lucky Lips og som innehaver av en av landets beste countrystemmer, er klar med sitt første soloalbum. Det ryktes også at et skikkelig stjernelag av musikere gjester plata.
18.05. The Northern Belle — Live at Oslo Konserthus
En travel vår for Dipper-Stine innledes med slipp av denne liveplata som ble sluppet digitalt i fjor, som nå kommer med splitter ny cover art spesielt for vinylutgivelsen. Et knippe kule coverlåter er også inkludert i live-settet, som også inkluderer flere celebre gjester og energiske versjoner av låter fra debutplata.
18.05. Courtney Barnett — Tell Me How You Really Feel
Australsk indierocker som smalt til med debutplata fra 2015 før hun likegodt klinte til med duettplate med Kurt Vile i fjor. Tenker dette blir bra.
18.05. GAS — Rausch
Ambient, eller minimalistisk tekno. GAS’ musikalske hovedinspirasjon skal være LSD-tripper i skogen som ungdom. Gis ut på den svært kredible tyske labelen Kompakt.
25.05. Jenny Hval — The Long Sleep
Lite info foreligger hittil om The Long Sleep, men en kan trygt si at den alltid kreative og utforskende Hval aldri lager den samme plata to ganger. Forventningene er uansett høye etter Blood Bitch og Lost Girls-tolvtommeren. Dette er en EP, produsert av Lasse Marhaug.
25.05. Wooden Shjips — V
Forhenværende produktiv gjeng som nå har brukt fem år på å følge opp forrige album. Vi forventer/håper på mer dronete og psykedelisk eksellens og både coverart og første singel lover akkurat det.
01.06. Neko Case — Hell-On
En av de store indie/americana/pop-artistene de siste 20 årene slipper sitt femte (eller syvende, alt ettersom) soloalbum. New Pornographers-låtskriveren og sangeren promoterer plata med en snutt der hun ligger strødd blant en haug med slanger mens hun synger. Det må jo love godt?
08.06. Silver Lining — Heart and Mind Alike
Talentfull og bejublet, folksy americanakvartett med Dipper-affilierte Stine Andreassen som medlem og med folk fra Rattlers, The Northern Belle og Louien. Sterk låtskriving og flotte harmonier. Debut-EPen skapte krusninger i overflaten, nå forventes det bølger.
xx.06. Anders Brørby — Rock Bottom
Vår egen Anders gir stort sett ut 2–3 album i året, men nå føles det som det har gått en stund. Storslåtte Mannen faller var forrige. Men den kommende plata loves på LP, i tillegg til Brørbys foretrukne format CD-en, og det er jo en begivenhet.
Needlepoint
Det sies at denne skiva kan slippes på oss når vi minst venter det. Aimless Mary har vært en bestselger hos oss, og ikke uten grunn. Needlepoint er et av Norges sterkeste orkestre — en supergruppe som virkelig lever opp til navnet. Vi har fått sniklytte på den nye plata og kan love at dette virkelig innfrir. Subtile og nydelige harmonier, ekstremt groovy, fantastisk coverart, ja rett og slett alt det du fikk på Aimless Mary + litt til. Bandet har sagt at de gjerne kommer og spiller hos oss så ikke gjør noen avtaler i mai måned så er du sikret å få med deg dette. Om forrige plate skrev vi følgende:
«Needlepoint er bandet til jazzgitarist Bjørn Klakegg, Nikolai Eilertsen (årets mest nevnte på Big Dipper 2015), Olaf Olsen og David Wallumrød. Sammen har de laget en skive som parkerer samtlige retro-prog skiver vi har hørt de siste par åra. Rå 70-tallsautentisk produksjon, nydelige drømmende låter, gnistrende gitarspill, brusende hammondorgel, denne skiva er rett og slett et must for fans av band som Gentle Giant, Caravan, Dungen, Motorpsycho m.fl.»
