Utroskapsnettet

Millie Jacksons konseptuelle mesterverk Caught Up

Klikk på coveret for å bestille plata.

Millie Jackson dukker sjelden opp på lister eller gjennomganger av tidenes soulsangere, men i min bok er hun stor. Jacksons fabelaktige Caught Up, en konseptplate om utroskapets gleder, utfordringer, fallgruver og desperasjoner, fortjener definitivt mer oppmerksomhet. Kanskje var hun for drøy for å få til et virkelig kommersielt gjennombrudd. Kanskje hennes patenterte, lange raps — snakke-monologer i låtene hennes som lett kunne vare i flere minutter — ble for utfordrende for folk. Kanskje har hennes eksplisitte seksuelle tekster, kombinert med det infamøse coveret på plata Back to the Shit gjort at hun ikke tas helt alvorlig?

Denne må du enn så lenge på bruktmarkedet for å skaffe.

Ikke godt å si, men faktum er at hun har gitt ut en solid bunke knallplater gjennom en lang og variert karriere, der spesielt syttitallsplatene er vel verdt å sjekke ut. Nå blir endelig den kanskje sterkeste av platene reutgitt for oss plateentusiaster.

Det finnes bedre soulsangerinner og det finnes bedre, mer poetiske tekstforfattere, men Jacksons stemmemessige autoritet og innlevelse kombinert med rett fra levra-tekster om temaer som få andre håndterte like direkte og eksplisitt, gjør henne unik. Caught Up er noe så sjeldent (eller er det?) som en konseptplate om utroskap. Ikke nok med det — og det er spesielt her LP-formatet egner seg ekstra godt — platen er todelt, der side A følger utroskapsnarrativet fra elskerinnens synspunkt, og side B fra den bedratte konas.

Side A (elskerinnen)

Eposet åpner faktisk med en coverlåt, men den passer storyen perfekt. Den sløye «(If Loving You Is Wrong) I Don’t Want to Be Right», med stilige Isaac Hayes-aktige strykere og groovy keys og blås, setter tonen og introduserer temaet. Låta, skrevet av Stax-låtskriverne Homer Banks, Carl Hampton og Raymond Jackson, var en hit i Luther Ingrams versjon og har også blitt tolket av The Faces og Barbara Mandrell. Teksten går rett til essensen av det å være noens elsker eller elskerinne— det er åpenbart mye levd liv her — og Jacksons ektefølte desperasjon gjør låta desto mer troverdig.

My friends tell me it’s no future in loving a married man
If I can’t see you when I want
I’ll have to see you when I can
If loving you is wrong, I don’t want to be right
If loving you is so wrong, baby
I don’t want to be right

Am I wrong to fall so deeply in love with you
Knowing you have a wife and two little children depending on you too
Am I wrong to hunger for the gentleness of your touch
Knowing you have someone else at home who needs you just as much

Real talk.

Men allerede mot slutten av neste spor, den lange, ambivalente «The Rap», kommer vi til fordelene ved denne situasjonen. En sak har åpenbart to sider. Frihet, selvstendighet, mer intens elskov (påstås det), og ikke minst:

But the sweetest thing about the whole situation is the fact that
when you go to the Laundromat
You don’t have to wash nobody’s funky drawers but your own
and I like it like that

Og sånn går nå dagene. I spor fire, den grisefunky «All I Want Is a Fighting Chance», får vi en åpen konfrontasjon mellom elskerinnen og kona— med en åpenbar krigserklæring fra førstnevnte. Men allerede i neste spor er det ned i kjelleren igjen. «I’m Tired of Hiding» runder av A-siden i bunnløs desperasjon over hvor ensomt og bedritent det er å være alene og kun ha tilgang til mannen man elsker på enkelte gitte tidspunkter, og sjelden når man trenger det mest. Er det noe plata virkelig illusterer er det den emosjonelle berg- og dalbanen denne tilværelsen skaper hos de involverte. Og som sagt, det høres ut som om Millie synger av erfaring.

Kimono my house?

Side B (kona)

Kona går rett på sak i del to. «It’s All Over But the Shouting» tar oss inn i kampens hete i et ekteskap i krise, der den bedratte kona konfronterer sin utro mann.

You’re telling me you’ve found a new love
But we must stay together for the sake of our child
Now, I suppose I feel for your fatherly instincts
When you’ve been practising baby-makin’ all the while
Well, no

Over dramatiske blåsere og kor og funky bass, leverer Jackson en ramsalt deklarasjon om å finne seg en ny og yngre mann, mens hun skal tvinge den utro ektemannen til å forsørge denne nye familiekonstellasjonen. Tonen blir fort en annen i «So Easy Going, So Hard Coming Back», der noen spede forsøk på forsoning og å snakke ut gjøres.

Men spikeren i ekteskapskista kommer i form av «I’m Trough Trying to Prove My Love to You» (originalt Bobby Womack), der kona tar litt ufortjent mye selvkritikk for at det gikk som det gikk.

But I know what the problem was
I gave you too much love
I smothered you with love
Therefore I smothered the love

Det kommer forøvrig også frem at den forsmådde kona etter hvert også har funnet seg en ny fyr, så dermed oppfordres den utro mannen til å gå til elskerinnen på heltid. Vil det bli happy ending?

Millie Jackson gikk også country.

Det får vi ikke vite, for på sistesporet «Summer (The First Time)», tas vi tilbake i tid — et flashback til et sommerlig amorøst møte melllom ung kvinne og eldre mann. Er det B-sidens hovedperson? Er det her hun møter mannen hun endte opp med å gifte seg med, eller gir den nye livssituasjonen (ut av destruktivt forhold, ny fyr på gang) assosiasjoner til nyforelskelse og gammal moro? Låta er nok en cover, denne gang av pop/country-singer songwriteren Bobby Goldsboro (Millie Jackson skulle senere spille inn en hel countryplate)—og til tross for at den kan føles litt som the odd one out i dette narrativet, har den etter å ha hørt mye på plata gjennom mange år, blitt en sentral bestanddel i storyen. Det er også en imponerende bragd å sy sammen et så helhetlig-låtende konseptalbum som inkluderer flere coverlåter.

FOR ramsalt for hitlistene.

Millie Jacksons første singel «A Child of God (It’s Hard to Believe)» ble oppfattet som for voldsom og kontroversiell der hun skildrer lynsjing, stiller spørsmål ved folks Gudstro, og avkler menneskelig hykleri. Singelen ble faktisk trukket tilbake til tross for at den begynte å klatre på listene. Dermed ble hun i fortsettelsen karrieren forsøkt solgt som nok en sukkersøt soul-dame (sjekk singlene «Ask Me What You Want» og «My Man, A Sweet Man», sistnevnte med klassikerstatus i northern soul-kretser).

Men det var altså med beinhard sosialrealisme, og rett-fra-levra-kritikk av ræva menn og like ræva medsøstre, samt eksplisitt sex, at Jackson skulle finne sin nisje. For menn kommer sjelden så godt ut av musikken til Millie, late, utro og tafatte som de er. Men sinnet eller forakten rettes vel så ofte innover, mot egne svakheter, eller kritikk av damene generelt — sladrete, materialistiske, utro (de og) og ikke elskverdige nok mot de hjelpeløse mannfolkene sine. På den ene siden forfekter Millie klassiske kjønnsstereotypier, noe som kan fremstå litt klamt i dag, men i andre sammenhenger snur hun dem på hodet. Samtidig var hun en pionér i å i det hele tatt snakke (synge) om slike «sensitive» tema fra et kvinnelig perspektiv. Skjønt, å ta for seg utroskap har artister, både kvinner og menn, gjort siden tidenes morgen. Det er mer den rett frem-konfrontative måten Millie gjør det på som er unik, i tillegg til å synge om kvinnelig seksualitet som noe som også kan være fett for kvinner.

Caught Up kan bestilles her.

Skrevet av Eivind Eide Skaufjord